Bilde til forrige innlegg.
Glemte bilde på sist innlegg :) her er det

Glemte bilde på sist innlegg :) her er det

Ja da er det bare en hel dag igjen til vi skal hoppi jernfuglen og flakse sørover.
Jeg har måtte låne mor sin koffert da min lille gråbrune står i bakgrunnen. Hva er det med damer og pakking???????
Jeg tror ikke jeg orker drasse med meg iPad'en ned dit,så dere får få oppdatering når vi er hjemme ;)
Jeg er takknemlig for at jeg har fått gode dager igjen og forhåpentligvis kan få en så behagelig tur som mulig.
Jeg er også takknemlig for Kristin som valgte å bli med meg å oppleve dette med meg <3
Da var denne dagen over, eneste som har vært noe for meg i dag er at d kun er 1 mnd igjen til jeg bikker et nytt år i livet. Jeg har vært veldig morgenkvalm siden operasjonen og ikke minst cellegiften, jeg tok som sagt imot resept på kortison på mandag, i stor tro på at den skulle brennes. Derfor er det veldig tungt å svelle det faktum at i dag begynnte jeg på den, føler liksom jeg pisser på alt jeg står for. Dette har jeg spurt mine mentorer om og fikk beskjed om å ta de med meg til tyrkia hvertfall, itilfelle krise. Nå ble jeg litt værre i dag igjen, så vi fant ut at vi skulle prøve å roe det ned litt før tyrkia turen. Denne kortison behandlingen går på disse ødem'ene jeg har rundt svulstene, om trykket fra dem øker mot hjernen kan så mange ting gå galt: bl.a lammelser, epilepsi annfall, black out osv. Å det vil vi jo ikke risikere i tyrkia! :)
Ellers må jeg bare si at jeg er utrolig takknemlig for mine utrolig sterke og støttende foreldre. Og ikke minst hvordan de går gjennom ild og vann for å støtte meg i denne saken <3
Tror jeg glemte og skrive hva jeg er takknemlig for i går. Med tanke på resultatet er jeg takknemlig for at jeg lever, og det er jeg virkelig i dag også og selvfølgelig for at sola endelig skinner igjen i dag!! NYDELIG!
Da var resultatet kommet. Det viste bittelitt vekst , men ikke noe bekymringsverdig, derimot var det dannet en del væske rundt svulstene som kunne gi litt komplikasjoner. Legen mente jeg burde ta kortison mot væsken og cellegift mot svulstene. Jeg sa NEI til cellegiften og sa" gi meg den resepten på kortisonen, så får vi heller se hva jeg om mine mentorer bestemmer oss for å gjøre med den"
Selv satt jeg veldig rolig,rak i ryggen og uten ei tåre og fortalte legen hva jeg syns om den helsikkens cellegiften, og han måtte si seg enig i en del ting.
Nå skal det bare KJEMPES med nebb og klør!!!! Det er ikke siste gang jeg ga gode resultater sist gang! I'll be back!
Sitter her å leser i Dr.Dan sin bok, og jeg blir bare mer å mer ivrig etter å begynne på min egen for hvert ark jeg blar. Denne mannen er GENIAL! Og jeg tror han kunne utrettet mye bra om folk trodde han å prøvde å lrve etter hans mening om en sunn kropp. Her kan du bare glemme lavkarbo og alle slike dietter. Her er det rett å slett oppskrift på å spise deg både frisk og slank! Åååååå, jeg vil lage en norsk, forenklet utgave nååå!
Alt er egentlig så åpenlyst!
Jeg mister rett å slett alt fokus på morgendagens resultater av MR av å lese hans bok, FANTASTISK!!
Jeg er takknemlig og føler meg priviligert over å ha en sååå begavet mann som Dr.Dan som min mentor.
Ps. Kaninen ble hentet av eieren i morges og er trygt i rett hjem ;)
I dag ble d plutselig en aktiv dag. Vi la plutselig merke til at katten holdt tikken med en kanin,RETT VED HOVEDVEIEN. Etter å ha stått med hjertet i halsen 2 ganger da den nærmet seg veikanten. Bilene her ute holder ikke akuratt fartsgrensen. Så kaninen kunne fort bli flat. Jeg tok den med inn og min mor gikk til busstoppet der hun følte hun hadde sett en lapp tidligere i uken. Den var borte, så jeg hoppet i bilen og kjørte til ormøy og bjørnøy for å se etter lapper der, ingen lapper å se. Jeg dro hjem, tok et bilde av den å laget en kjapp "funnet" lapp som jeg kjørte ut med i buss skurene på bjørnøy, roaldsøy og ormøy. I håp om eier eller bekjente av eier skal lese den. Håper den finner sitt rette hjem snart! Legger ved et bilde her også, slik at om noen av mine lesere dom er øyabuer og hvet hvem som savner den kan gi beskjed videre :)
I dag er jeg takknemlig for å kunne gi denne søte kaninen en trygg plass til den finner tilbake der den hører hjemme!

Jeg er utrolig takk nemlig for mine foreldre, støtten og hjelpen de bruker utrolig mye tid på å gi meg i denne tiden.
I morgen er det på tide med neste MR. Skulle egentlig ikke ta før på tirsdag. Men da jeg heldigvis har valgt en privat klinikk, så holdt det med 1 telefon denne uka så fikk vi flytta det til fredag! :D hadde ALDRI gått på sykehuset...
Denne gangen håper jeg selvfølgelig på like bra resultat, men i og med at jeg(utenom sist MR)er vandt med bare negativt så er jeg forrberedt på værre denne gang. Jeg kommer jo selvfølgelig til og bli litt tom i tankene og kansje grine med en gang jeg får beskjed, I'M ONLY HUMAN. Men så er det bare å brette opp armene dagen etter og fortsette! Uansett så har jeg bestemt meg for å "sjeie" ut i morgen å ha pizza,selvfølgelig med glutenfri bunn, økologisk angus kjøttdeig fra sauda og gjeite ost.
Uansett resultat av MR bilder(får beskjed på mandag) så vil jeg holde motet oppe! Er de bra, så er det bare å fortsette og kjøre på, er de ikke fullt då bra, da er det jo virkelig en grunn til å gi ALT! Tyrkia om ei uke med venninden min kristin, enten blir det ned å feire, eller ned å slappe av å samle krefter til å fighte enda hardere når keg kommer hjem! Om så det viser svulster med djevelhorn på bildet, så skal jeg vise dem hvem som har størst horn!!!! ;D
Var hos Kevin i går, han jeg går til på sola. Han forklarte hvor viktig humør,tanker og håp er. Det samme har Dr.Dan påpekt. Jeg fikk i oppgave å føle bedre for hver dag. Løfte på bryna(da blir man lettere til sins ganske kjapt) fikk beskjed om å drømme om ting jeg vil oppnå i livet, som ikke er helt håpløse, men ting jeg virkelig har lyst å gjøre. Det er viktig å sette seg mål og jobbe for å nå det. Hadde noe med tiltreknings effekten som vi alle har men ikke ser så klart, la oss bare si at alt skjer for en grun, sjebnen...tja kansje , men det er vi som styrere det med hjernen/tankene. Så ja, vi klarer å tenke oss bedre hvertfall om ikke alltid frisk. Min mor påpekte også mine "jeg er takknemlig for..." avsluttninger jeg hadde før. Så det skal jeg prøve å begynne med igjen ;)
Jeg er takknemlig for alt jeg lærer og som gjør meg til en bedre person!
25, Stavanger
Ei blid jente på 25 år som nettopp har fått diagnosen kreft,dette er en livsbegrensende sykdom i mitt tilfelle, pen måte å si man kommer til å dø av den. Å her kan dere være med i min kamp om å forhåpentligvis komme meg gjennom denne dritten å vise legene feil!